|
Historie
|
Sandnes har tradisjonelt vært en industriby der bedriften som ble etablert i 1888 har vært en av de mest sentrale bedrifter og betydd mye for byens utvikling. På det meste arbeidet det over 500 personer på fabrikken.Fra starten var det sentrale sandnesfolk som eide bedriften. Den ble kjøpt opp av Sagatex i 1995, men ble i 2000 kjøpt tilbake av lokale eiere.
Nedenfor er det kort beskrevet bedriftens utvikling fra 1888 til i dag. |
|
Sandnes Uldvarefabrik fra 1888 til i dag
|
1888; Etablering
SandnesGarn ble etablert under navnet Sandnes Uldvarefabrik i 1888 og er en av de eldste fabrikkene i Norge som produserer garn. Tidlig 1888 gikk en gruppe ledere fra byen Sandnes sammen og begynnte å planlegge en garnfabrikk. Fabrikken skulle ligge nær vågen midt i Sandnes. |
|
1889; De første bygningene
Planen med å bygge fabrikken nær sjøsiden ble satt til livs. 1889 var det første året for produksjon og salg. |
|
1888-1905; De første ansatte
Den første sjefen for farging, Johan Ludvigsen, jobbet på fabrikken fra starten 1888 til 1915. Hans oppskriftsbok ble holdt svært hemmelig, ikke engang andre ansatte hadde lov til å lese i boken hans. |
|
1905-1915; Vekst og profilering
Dette var en periode med vekst, profilering og optimistisk ledelse. I 1910 ble det avgjort å utvide fabrikken. |
|
1932; Nye maskiner
Dette året ble de første kjemmemaskinene tatt i bruk. Dette var firmaets store stolthet.
Bildet viser noen av mellomlederne i denne perioden. |
|
1945-1962; Optimisme og utvikling
• I 1946 brøt det ut brann i fabrikken, men firmaets resultat for dette året ble alikevel positive.
• I 1952 ble Marius-genseren lansert. Designet ble svært populært, og dette har vært det bestselgende designet i firmaets historie. Marius genseren fikk navnet sitt fordi den var strikket til alpinisten og verdensmesteren Stein Eriksens lillebror Marius. Stein Eriksen var på bildet av oppskriften. Marius-genseren har siden da vært et symbol på norsk ski- og utendørsliv.
• I 1954 ble strikkeklubben "StrikkEss" startet. StrikkEss var en klubb for strikkere som valgte SandnesGarn sitt garn og oppskrifter. Dette ble en stor suksess med mer enn 50 000 medlemmer. Sandnes Uldvarefabrik lagte et hefte hvert kvartal som de sendte til sine medlemmer. |
|
1964-1974; Gulltiden til bedriften
Optimistiske prospekter og sammarbeid. Tidene var veldig bra inntil midten av 70-tallet. I denne perioden økte ullprisen raskt og håndstrikkegarnet ble veldig dyrt. Naboen, Sandnes Kamgarnspinderi, trengte en partner ettersom tidene var så dårlige. 1 januar 1975 ble disse to bedriftene slått sammen. Navnene på de to bedriftene ble holdt seperat pga. deres forskjellige kunder.
|
|
1975-1986; Brann og ny bygning
• Sammenslåingen av Sandnes Uldvarefabrik og Sandnes Kamgarnspinderi ble en suksess. Firmaet ble en av de markedsledende i Norge, og holdt en imponerende del av markedet innen håndtrikkegarn. Det ble også eksportert til Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Japan.
• Mandag 21 august 1978 brant fabrikken ned. Dette førte til en ekstrem forandring. Fordi at det gamle stedet ikke var tilpasset for en moderne spinneri, ble fabrikken bygget på Foss-Eikeland rett utenfor Sandnes.
• I 1980 flyttet alle ansatte inn i nye og moderne lokaler.
• I 1986 var alle økonomiske formaliteter ferdige og det sammenslåtte firmaet ble kalt Sandnes Uldvarfabrik AS. |
|
1990 – 2005; Nye eiere
I 2000 fikk bedriften nye eiere og har etter det satt i gang en storstilt oppgradering av alt produksjonsutstyr. Bedriften satster på å produserer i Norge og må derfor ha det mest rasjonelle utstyr som finnes.
I dag framstår bedriften som Nord-Europas mest moderne spinneri der det produseres årlig 400 tonn kamgarn og 600 tonn kardegarn. Av dette går ca 450 tonn til håndstrikkegarn og 550 tonn til industrigarn.
Bedriftens eiere er i dag markedssjef for industrigarn Mette Oaland med 40% av aksjene, og administrerende direktør Harald Mjølne med 60%.
|
|
2006; Fra Sandnes Uldvarefabrik til SandnesGarn
Bedriften har skiftet navn til SandnesGarn AS. Logoen er også skiftet for å få til bedre profilering.
|
|